tormodgranheim

Leste i Aftenposten i dag at arkelologer fant levninger etter det de antar er Inkaindianere under St. Nicolaskirken i Østfold nylig. Arkeolog Mona Beate Buckholm forteller at de tror de tre menneskene som har sin opprinnelse i Peru, og havnet i Norge omkring år 800 - 1000.

Det er utrolig morsomt at det gjøres slike funn i Norge, som er med på å understreke at interkontinentale sjøreiser har funnet sted før Leiv Erikssons tid. Selv teller jeg ned til min egen reise over havet med sivbåten ABORA III. Like etter 4. juli kaster vi loss fra New York.

Les mer om funnet her.

Tormod

Noen meter tau for rigging. Foto: Tormodgranheim.com

Etter mange lange timer er det endelig klart for å heise seil ombord i ABORA III. Jippi:)

Har hatt noen veldig fine dager her i NY - men også litt slitsomme, med mer enn nok arbeid og alt for lite nattesøvn.

I løpet av helgen har mine plikter i teamet gått ut på alt som har med rigg og seil og gjøre. Det vil si snekkerarbeid på råa, opplegg for løpende rigg, (alle tau som skal bevege seg når vi heiser seil, strammer og slakker seil etc) og montering av stående rigg - ABORA III har hele 2x5 akterstag som alle skrår ut mot styrbord / babord og er festet på tømmerstokkene som ligger mellom stråbunter og dekksplanker.

Den første testen under seil er en basistest for å sjekke at all snekring er gått etter planen, og vi kommer utelukkende til å seile i medvind. Deretter returnerer vi til basen for debrifing, analyse og nye fremskritt.

T.

Tormod i toppen av masten. Foto: Tormod selv.

I dag har vært en spennende dag i New York. ABORA III skulle få mast.

Hele gjengen måtte til for å løfte masten bort til kaien, der vi fikk god hjelp av havforskningsfartøyet Robert E. Hayes, som har tre 25 meters stålrør hun senker ned og dermed blir til en stabil arbeidsplattform i grunne farvann. På dekk står en hendig liten kran på en ca 15 meter, omtrent like høy som masten vår. Bare litt ubeleilig at det stod et gjerde i veien, så litt god gammeldags muskelkraft måtte også til. Her borte kaller de det bare Viking Power - hvert fall viss de vil jeg skal ta i.

Før vi kom så langt måtte vi buksere den mastløse båten bort til Robert E. Hayes. Vi fikk god hjelp av en lokal zodiakeier (og gryende sivbåtentusiast), som hjalp oss å lage et lite edderkoppnett av tynne trosser over store deler av båthavnen. Dermed kunne vi legge de to fartøyene langsides og jobben gikk både enkelt og smertefritt.

Men baksiden av medaljen var en snikende følelse av noen graders skjevhet i tyskernes presisjonsarbeid... En mann, nordmannen, klatret sporenstreks opp i mastens topp med et lodd for å avgjøre usikkerheten - men en bris gav loddsnoren en viss avdrift - så det blir nok snarlig en ny tur.

Dermed var det bare å slepe skuta tilbake på plass - litt stoltere:)

Tormod.

Tormod spleiser toppen av forstaget fast rundt masten som vil stå som en A ombord i ABORA III. Foto: Ingo.

Har brukt dagen i dag til å klargjøre masten som skal reises i morgen. Mens Ingo har jobbet med mastefoten ombord i ABORA III, har jeg jobbet med toppen av masten.

Fikk brukt mye kunnskap som sjelden kommer til anvendelse gjennom en rekke spleiser av korte og lange tau til både stående og løpende rigg - dvs tau som ikke skal, og skal bevege seg når vi seiler. Håper inderlig jeg har gjort alt rett, og sterkt, for jeg har klatra opp i master i grov sjø tidligere, og kan lett komme på morsommere ting å fordrive tiden med. Ord som stål, karbon, kevlar og spectra glimrer dog med sitt fravær, teknologisk har vi inget forsprang på steinalderen ombord. Får heller ta det med et smil om en snor eller to ryker. Designet er uansett gjort med vekt på å ikke havarere riggen om enkeltdeler skulle ryke. En vakker tanke for nattesøvnen:)

Ombord i ABORA III har det også vært full aktivitet. Roret er tight og fint, dekket er stort sett på plass, støtter for senkekjøler er 50% klare, og alle vegger monter på kahyttene. Det nærmer seg sea-trial nr 2 - som er planlagt som en ren medvindsseilas.

Med til dels såre fingre - Tormod

Jer sitter ved baugen og nyter utsikte til New Yorks Skyline på ABORA III. Ganske heftig! Foto: Peter Schmolke.

Her er noen linjer om alt som har skjedd de siste dagene.

Våknet klokken 05:45 fredag, lagde litt frokost. Hele gjengen - ca 25 stykker - spiste og fikk en briefing av Dominique før vi gjorde en del ting på båten, særlig montering av dekk. De fleste hadde jobbet til langt på natt kvelden før, men etter hardkjøret de siste dagene, og ettersom jeg hadde ansvaret for foto på den store dagen, kastet jeg inn håndkleet før midnatt dagen før dagen.

Klokken 10:00 kom gutta fra marinaen, med en svær lastebil og en liten traktor og trakk og dyttet hengeren bort til trucken / heisen som skulle gjøre slutt på ABORAs landlige tilværelse.

Turen gikk over offentlig vei og det var morsomt hvordan det internasjonale teamet oppsummerte det som skjedde. Før vi hadde kommet særlig langt - i vårt moderate tempo - var vi omringet av to - tre politibiler og en brannbil. En tilstedeværelse fra det offentlig som gradvis vokste. Da sa tyskerne at om de hadde vært hjemme ville politiet grepet inn fordi de hindret offentlig fremkomst. Amerikanerne gav uttrykk for at det var helt normalt, mens jeg tenkte med meg selv at i Norge ville øvrigheten neppe brydd seg. Forhåpentligvis ville politiet brukt tiden på å fange skurker, mens brannmennene ville hengt rundt kaffetrakterne, løftet jern, eller hva de nå driver med, mens de er beredt?

Når tiden nærmet seg møtte Norman Baker, Heyerdahls navigatør opp. Fermin døpte båten på Boliviansk vis og et 20-talls nyhetsteam, inkludert store navn som CBS og Reuters, fikk se båten gli trygt ut av lastestroppene foran noen av New Yorks mange skyskrapere.

Det var ikke fritt for at jeg, akkurat i det øyeblikket, så for meg hvordan det vil bli å være den som står bak roret, midt ute på Atlanteren, mens solen går ned i vest, med et varmt krus kaffe i neven og tusenvis av sjømil foran baugen.

Vi slepte deretter båten en tur på Hudson for å sjekke at skroget var rett som en pil, etter reparasjonen - med tilfredstillende resultat. Rett som en pil er nok dessverre ikke dekkende, men det er jo hyggelig for Frostad og en del andre, at det har skjedd en viss utvikling siden sivbåtenes storhetstid.

Dagen i dag har gått med til videre bygging på skuta. Amerikanske Gene og jeg demonterte og forsterket rammen som holder fast rorbladene, en jobb vi vil fortsette i morgen.

Tormod.

PS: Fant ikke skippertak i min maritime ordbok, men Gene foreslo "major effort". Om du har et bedre forslag kan du gjerne poste det under kommentarer.

ABORA III flyter i NY. Foto: Tormod Granheim.

10 timer for å tilbakelegge 200 meter er trolig ny personlig rekord i treghet, men endelig - ABORA III har funnet veien til sitt rette element. Deretter bar det, vesentlig raskere, inn til egnet bryggeplass.

Selv er jeg utrolig trøtt og kommer iltbake med flere bilder og hele historien i morgen. Skal bare sjekke den maritime ordboken først, for å undersøke ryktet jeg har hørt - at begrepet skippertak ikke lar seg oversette. Lurer på om det er sant?

Tormod.

Båten og byen. I dag blir hun våt. Hun skal ut i sitt rette element. Foto: Tormod Granheim.

Klokken er så vidt passert 07:00. Frokosten er forlengst fortært. Jeg tok med kaffen ut, satte meg på trappen og så på båten. Hun er klar for et nytt element. Bak henne lekte solen mellom skyskraperne, på sin vei fra horisont mot himmel.

De siste forberedelsene i går inkluderte forsterkning av ramma / hengeren hun står på for den rundt 400 meter lange turen bort til the launchpoint.

Har ikke tid til å åskrive så mye, men at jeg gleder meg og er full av forventning - det kan jeg skrive under på!

Tormod.

Tor(mod) med hammeren, syr et siste sting i ABORA III. Foto: D. Görlitz.


Ut med nåla for siste gang, og endelig er båten sydd sammen. Foto D.Görlitz.

Vi har jobba hardt og mye, og her går nåla inn i skutesiden for det som er ment å være siste gang. I morgen gjenstår å montere de fleste vegger, og opplegg på dekk for fiksering av senkekjølene. Deretter er alt klart for den store dagen: Når båten stolt glir av beddingen og ut i sitt rette element: Havet.

Okey, det er en sannhet med modifikasjoner, for som jeg skrev sist så havner båten først i Hudsonelvens brakkvann, hvor den kommer til å gjennomgå tester og trimming frem til 4.juli - før vi kaster loss for Europa.

Tormod.

PS: Forvent heller ikke bedding, det blir nok med truck...

Litt morsomt at skyskraperne faktisk skraper oppi;) Foto: Tilfeldig forbipasserende gammel venn ved navn; Jo-Kyrre.

Det er stille i USA.

Nei, ikke akkurat. Det syder av liv i byen - på Manhattan, denne nesten 80 kilometer lange øya som er tettpakket med skyskrapere. Det jeg mener er at det er stille på bloggen min fra USA.

Stillheten kommer av all jobben på sivbåtverftet. Sjøsetting er fastsatt til 8. juni, (leste på Nettavisen at det skulle skje 4., men det var nok bygd på løsere rykter om en estimert dato. Overtidstimer tikker fort, og når jeg skriver dette er det forbi sengetid...

Sjøsettingen blir en storslått affære. Det er Fermin, båtbyggeren selv, som får æren av å kaste flasken, etter en indiansk seremoni.

Til stede kommer ingen ringere enn Norman Baker, Thor Heyerdahls navigatør på samtlige sivflåte-ekspedisjoner.

Legger ved et par bilder av arbeidet på verftet og fra min foreløpig eneste tur til Manhattan, der jeg selvfølgelig stakk innom sjømannskirken. De lovte å sende en prest på skipsbesøk til selveste dåpen! Passende:)

Tormod.


Sånn går no dagan. Foto: Tormod Granheim.

Ja, det kan til tider være litt monotont å knyte den samme knuten... Foto: Dom.

- Bli med på seiltur og se verden, sa de. Men det skal knytes mange knuter før vi kan se noe hav, New Yorks attraksjoner eller andre ting verden har å by på. Skal man spille på lag må man gjøre både morsomme ting og kjiipe ting. Tenkte jeg skulle gå på med friskt mot og ikke la meg merke av de til dels repetitive arbeidsoppgavene med å feste to trosser rundt skroget, men den gang ei. Latteren var frisk og fin blant resten av gjengen da de så denne grimasen.

Brukte altså nesten hele dagen på denne jobben sammen med amerikaneren Gene som begynner å nærme seg moden alder, til sammen er vi over 100 år! Fortsatt er vi ikke helt ferdig.

Samtidig har Fermin og Dominique startet å legge et fundament mellom skrog og senkekjølene vi skal montere utenpå skuta etter hvert.


Her må det taes i et tak. Foto: Tormod Granheim.

Over ripa fortsetter jobben med å montere de to kabinene, nå er taket nesten på plass.

I morgen (i dag egenlig mtp på tidsforskjellen) skal vi "sy" sammen de tverrgående tauene de store sivpølsene er buntet inn i for å styrke båtens integritet. Et fint ord. Kanskje kunne jeg bare sagt at vi skal gjøre det for å styrke båten, men jeg ligger båter med integritet. Mer om den saken i morgen...

T.