tormodgranheim

Tormod Granheim har nettopp pakket klar 10 kolli for Everest. Alt som mangler nå er noen bøker i tilfelle dårlig vær. Og "The Missing Link" Foto: Fredrik Schenholm

Etter en dag i Kathmandu er det fullt kaos. Planen er å ikke være her så lenge, så alt må gjøres på en gang: Kjøpe mat for 60 dager, pakke om baggasje og nye innkjøp for ulike destinasjoner: BC, ABC, og høydeleirer. Dessuten viser det seg at vi glemte en del til datautstyret. Så nå må en venn ta den med til Norge fra Tomas' kjæreste, som kan gi den til en venn av en viss Jarle Traa, som er på vei til Tibet, men gir den til en av våre kontakter i Kathmandu og så videre...

Hvordan glemmte vi "The Missing Link"? I en tresekunders avgjørelse da vi pakket bilen klokken 7 om morgenen i Chamonix på onsdag:
- Vet du hva dette er spør Tomas, som akkurat har fått maskinen.
- Ja, det er en dings man har mellom PC'n og TV-signaler, svarer jeg.
- Trenger vi den? Sier Tomas, begge tror den fulgte med maskinen.
- Tror ikke det, svarer jeg, uten å ha sett Tomas' microPC som ikke har FireWire eller pcmcia-slot.
- Da legger jeg den her, konkluderer Tomas, hiver de siste tingene i bilen og minutter senere er vi på vei inn i Mt-Blanc-tunellen på vei til flyplassen i Milano. Det er når jeg for første gang ser maskinen på flyplassen i Doha at jeg innser feilen. Men da er det i siste liten. Du kan kjøpe BMW-er og Mercer på flyplassen i ørkenlandet. Men ikke "The Missing Link", som ble lagt ned i esken av Smartcom i Norge, ikke på fabrikken som lagde maskinen.

Senere i dag er det "velkomstmiddag" med hele Everest-crewet, Agent, filmsherpaer, kokker, Sirdar, kokkens hjelpegutt og the shiznit. I morgen går turen til grensa mot Tibet som vi forhåpentligvis krysser - og dermed er vi på vei til fjells igjen.

C-ya Tormod

I morgen tidlig klokka 07 bærer det i vei til Himalaya. Og da er det på tide å starte pakkinga. Akkurat når dette skrives har jeg ikke starta med mye av det som skal med. Så jeg regner med å holde på i hele natt før jeg blir klar.
Men det er ikke noe å stresse etter. Alt kommer til å ordne seg. Jeg får med meg det jeg trenger. Nå er det ingen vei tilbake.
Tormod

I disse dager legger Bergans siste hånd på enda en katalog. I den forbindelse ba de meg om å stikke opp på fjellet og komme tilbake med noen fine bilder av neste års Isogaisa jakke, forøvrig i en fantastisk fin blå farge. Det er jo morsomst om forholdene er bra når man får sånne oppdrag, og de siste dagene har det snødd jevnt og trutt i Frankrike. Fotojobber er som regel en blanding av vassing i dypsne, eviglang venting og noen herlige svinger. Her nyter jeg fersk snø et sted i Chamonix.

Smør deg med litt tålmodighet og før du vet ordet av det er jakka i en sportsbutikk nær deg. Sammen med mange andre fine nyheter. Eller sjekk ut www.bergans.no nå:)

En gang hver time ringer en stadig litt mer frustert kvinne hos Smartcom til Posten. Posten har en laptop. I en kontainer. De har hatt den hele uka. Daglig får Posten 80 kontainere med post. Som skal frem. Om de ikke får gjort noe med sine 80 kontainere står det 160 fulle kontainere der dagen etter, og sperrer for en laptop som skal være med til Everest. For at vi skal kunne jobbe. I dagens digitale virkelighet handler det ikke bare om å oppdatere blogg og sangene på mp3-spillerene våre. Det handler på en måte om alt: Billedbehandling, videoredigering og kommunikasjon. Uten laptop blir minnekortene i Nikonen stapp fulle. Ingen flere bilder:( Uten laptop ingen Nera-linje ut. Ingen mulighet for å sende informasjon eller ringe hjem:( Ikke bare til Mamma om hjemlengselen blir for stor, eller Bergans som lurer på hvordan skiføret er på Nordsiden, men også til fastlegen om merkelige symptomer skulle melde seg.

Kjære Posten. Vi trenger ikke posten vår før jul. Vi trenger den i dag. Avreise til Everest nærmer seg med stormskritt. (Og laptoppen må settes opp av IT-ekspertene hos Smartcom først.)

For litt siden klatret jeg en rute nær Mont Blanc med fotografen og soon-to-be fjellføreren Halvor Danevik. Det fikk meg til å tenke litt på hva klatring består av.

Litt av sjarmen med klatring er at det tar tid. Ofte lang tid. Som vår linje på Mont Blanc du Tacul. Ingen big deal for en riktig klatrer, men jeg er jo en skikjører, så for meg var det en liten utfordring.

Litt av sjarmen med vinterklatring er at man har på tjukke votter og nesten ikke kan bruke karabinere og annet klatreutstyr uten å fomle masse, miste noe av det ned til bunnen av ruta, eller sette vottene fast i karabinene og kaste bort enda mer tid på å prøve å komme løs.

Litt av sjarmen med å klatre nordsider, sånn som på Triangelet, er at det er enda kaldere enn vanlig vinterklatring. Men nordsider er fine også, så lenge det er kaldt sitter fjellet fast i en kappe av is. Når varmegradene når alpine fjellvegger bør klatrerne være et annet sted.

Litt av sjarmen med isklatring er at man moser knokene på fingrene i klem mellom isen og isøksa. Det mer man trener desto sjeldnere skjer det. Men før eller siden skjer det likevel. Og forresten, enda mer sjarmerende er det når taulagskameraten slår løs isbiter som fyker som bomber akkselerert av tyngekraften, mot en stakkars belaymonkey (eller sikrer som det også heter, men det høres mer kjedelig ut).

Midt på ruta var det vi ble enige om at nå var det veldig mye sjarm. Vi frøs på føttene, svettet på ryggen og knokene var på vei til å bli flate. Det heter seg jo at når man er på bunn kan det bare gå oppover. For min del startet oppturen mer midt i fjellsia. Å få på dunjakka, bytte til varmer hansker og løsne opp bare noen millimeter på skosnørene gjør underverker. Etterhvert som vi vant høyde startet blodet på nytt å finne veien helt frem til tærne. Da var det gleden kom tilbake.

Det er fint med sjarm, men noen ganger kan det bli for mye av det gode.

Tormod Granheim

Tomas er på vei til Sverige blant annet for å være med på SVT:s God Morgon/Frukost-TV. Følg med i tiden fra 7:45 i morgen.

Jeg kjørte ham bort til flyplassen i Geneve, og før jeg slapp ham av leverte vi en del utstyr som sendes Kathmandu i morgen. Forhåpentligvis finner vi sakene våre igjen der når vi lander 30. mars. Pappesken med mat og klatreutstyr er i alle fall tapet etter alle kunstens regler:)

Nå blir det en tur på langrenn, rekker ikke å stikke opp på fjellet i dag:(

Tormod

I går leste jeg noe jeg aldri før har lest på værmeldingen: De mente det kunne blåse opp til 180 km/t (=50m/s). Beauforts skala er en skala fra 1 til 12 der 12 er orkan. Orkan er vind over 32,6 m/s.

Men den hardeste vinden skal ikke komme før ettermiddagen, så da Aiguillen åpnet reiste jeg opp med to venner og opplevde ca 80 km/t vind kombinert med -25C, eller som vi sier på norsk, en kald, liten storm. Fjellet var fullt av fersk snø, som drev med vinden så det var litt hustrig der oppe.

T:)

Nå er jeg tilbake i Cham, før jeg reiste fra Oslo fikk jeg opplæring i bruk av det nye superlette satelittmodemet til Nera, World Pro 1000. Som er temmelig mye mindre enn antenna i bakgrunnen av det bildet her. Sammen med to søte jenter fra Nera satt jeg på taket av bygningen deres på Billingstad og lærte ting jeg vil få bruk for på toppen av Everest i mai.

Deretter gikk turen til NRK og Østlandsendingen. Etter en småhektisk transfer til Gardermoen, takk til vaktmestern hos NRK:) og en del kø på flyplassen, rakk jeg flyet mitt med 2 minutters margin.

I Chamonix er det gråvær og snø, så det blir vel en tur på langrenn senere i dag, men først en test med live webcasting over satelitt.

C-ya, Tormod

Nå er jeg på vei ut fra TV2 Nettavisens lokaler etter nettreff med avisas lesere. Hva jeg svarte kan du lese her.

Lørdag var jeg hos P4 på Karl Johan. Et sikkert hektisk mediemiljø til daglig var byttet ut med (stort sett) tomme kontorpulter og mørke dataskjermer. Her tegner og forteller jeg litt om planene for turen til Everest, og den påfølgende nedturen på ski. Studio er rett bak meg og et øyeblikk etter at dette bildet ble tatt var jeg "On the Air".

Jeg var veldig glad jeg skrudde av telefonen før jeg gikk inn i studio for meldinger tikka inn i et sett mens jeg var på lufta - hyggelig:)

Og hvis noen lurer, P4 har fete lokaler, med utsikt over Karl Johan og Stortingsplassen. Heldiggriser!

Mandag blir det nettmøte gjennom TV2 Nettavisen. Om du har et spørsmål kan du sende det inn her.

C-ya, Tormod.

Startet dagen med et besøk hos God morgen Norge. Etter et besøk hos en søt sminkejente og en god kopp kaffe var tiden moden. Nils Gunnar Lie smilte som en sol, men lurte på om jeg var litt gæern. Jeg sa som sant er at jeg har forberedt meg for denne turen siden 2002, for som det står i fjellvettreglene: Man skal ikke legge ut på langtur uten trening...

Etter noen hyggelige minutter i soffaen tok blomsterFinn over showet, og jeg er på vei til å spille inn pressepresentasjonsvideo med SmartCom, før jeg skal videre til Nera og lære å bruke verdens minste bredbånds satelittmodem.

Sendingen kan sees på WebTV her.

C-ya, Tormod

I morgen er jeg invitert til God morgen Norge på TV 2 for å fortelle litt om Everest-prosjektet. Det var morsomt å få en liten briefing på forhånd: "Ca klokken 08:37 kommer vi og henter deg backstage", i mine ører hørtes det relativt presist ut...

Tror dere jeg kan spørre om å hilse hjem til mamma? Hun blir nemlig 60 akkurat den dagen:)

Følg med på TV 2 i perioden 8:45 til 9:00.

Tok en tur ned Vallee Blanche med Jon Hagebø fra Nettavisen for to dager siden. Oppdaterer bloggen nå, fordi hele gårsdagen gikk med til å fly opp fra Cham til Oslo. Fjellet viste seg fra sin beste side, med perfekt vær og lite vind.