I dag fikk jeg en hyggelig nyhet hjemmefra. Broren min Hallvard og hans vakre kvinne, Katrine, har fått en liten gutt.
Kristian heter han og gråt da han kom til verden. Rosa og skrukkete, men akk så vakker var han. En liten sjarmør, som flørtet med jordmoren etter at han fikk trukket pusten...
Den skal tidlig krøkes, sies det, som god krok skal bli. Jeg får bruke dagen på å pønske ut en bra julegave til min første nevø. Valget står mellom tursekk og slalåmski. De lager jo ikke isøkser for den aldersgruppen;(
C-ya, Onkel-T.
PS: For dere som lurer på hva vi driver med her på verdens høyeste fjell:
I dag går vi opp mot ABC, Advanced Base Camp, som er en godt utstyrt leir vi vil etablere 6400 meter over havet, 700 meter under Nordskaret (7070 moh). Regner med å ta det med ro og bruke to dager på veien opp til ABC. Har allerede sendt mesteparten av utstyret vårt + FotoFredrik i forveien, mens vi speidet på Nordsiden fra dypet av den sentrale Rongbukbreen.
Vi regner med å fungere bra på seks og et halvt tusen, så det blir trolig ikke lang tid før vi tar oss opp til Nordskaret og bikker den neste magiske grensen: 7000 meter.
Fra Nordskaret vil vi sondere Nordsiden videre, i jakten på flere svar på en av Himalayas aller siste gåter: Skikjøring på Everest' Nordside.
Deretter er vi, forhåpentligvis, sterke, raske og stapp fulle av hemoglobiner, de der sentrale delene av de røde blodlegemene, som gjør oss i stand til å frakte oksygen i bøtter og spann rundt i kroppen. Og da er tiden moden for et støt over 7500, kanskje 8000 meter - den siste, viktige, akklimatiseringsturen.
Der har dere det: Planen. Om alt går etter planen er vi dermed ferdig akklimatisert, og kan vende tilbake til BC. Planen dikterer deretter en liten ferie til den lille byen Zegar (aka New Tingri), som ligger så lavt som 4300 meter over havet. Her vil vi bruke noen dager for å samle krefter, før vi får et værvindu og støter mot toppen.
Vi regner med å være i og over ABC en uke til ti dagers tid. Kommunikasjon kan bli vrient i denne perioden ettersom harddisker trives dårlig desto høyere over havet de kommer. Av tre laptop-er vi har tatt med til BC er det kun to som virker, og da ikke kontinuerlig, men i rykk og napp. Å ta med en laptop til ABC føler vi er for risky. Det er bedre med et hull i kommunikasjonen, enn potensielt aldri mer...
Jeg vil prøve å rapportere videre fremdrift til Nettavisen pr. telefon den kommende tiden. Regn med lang svartid på e-mail.
Onkel-T.
PPS: Barbermaskinen vi kjøpte i Kathmandu virker ikke. To timer og ti tommeltotter gjorde ingen forskjell. En trøst for selvtilliten, men ikke bra for haken, at heller ikke en vedlikeholdsoffiser fra det canadiske flyvåpenet klarte å påvirke den ubrukelige lille maskinen. Aldri har jeg lignet mer på deg, Pappa.
Men jeg frykter at jeg ligner mer på en viss Ragge Tøndel før eventyret kommer til sin "snipp, snapp, snute". Om ikke vår kjære Liaison offiser (& Gentleman), Mr. Lee, klarer å skaffe en ny og bedre maskin. Han er på saken.
C-ya, Tormod-Rødskjegg
