Speidertur inn sentrale Rongbukbreen

Speidertur inn sentrale Rongbukbreen

Tormod Granheim and The Theatre of Dreams. Personal dreams... Foto: Tomas Olsson.

Lett er rett, heter det i fjellvettreglene. Kanskje ikke i de ni reglene som distribueres hver påske, men i reglene klatrere følger. Noen klatrere i alle fall. For eksempel Tomas Olsson og Tormod selv. 

Da vi gikk inn langsetter den sentrale Rongbukbreen fulgte vi i fotsporene til de første utforskerene av Everest. Tidlig mellomkrigstid. Mallory, The British Alpin Club. Royal Geograpic Society. Den britiske hær, stasjonert i India, men uten trusselbilde. På jakt etter nye utfordringer. Nordpolen er nådd (tror man), og Sydpolen. Erobret av vår egen Amundsen. Ikke lengre en hvit flekk på kartet. Tiden er moden for den tredje pol - Mount Everest.  Flere ekspedisjoner fulgte, og de to første mente sjansene var best for å nå toppen via den sentrale Rongbukbreen. Det skulle vise seg temmelig langt fra sannheten.

Til dags dato har mindre enn 30 klatrere toppet ut etter å ha klatret Nordsiden fra bunnen og opp. De mest kjente, Tom Hornbein og Willie Unsoeld, var de første opp nordsiden via en renne som siden har vært kjent som Hornbein Couloiren. I 94' snudde et norsk lag temmelig lavt på denne siden av fjellet. Jeg vet ikke om det har vært nordmenn her siden?

Veien inn til foten av Nordsiden er ikke bare en lek. Det er også steinrøys, sand, leire, morene og isbre. Evig bølgende. For det meste dekket av 30 - 50 cm fersk snø. Vi valgte joggesko. Lett ER rett! 

Rundt fire mil rundtur, høres ikke så skremmende ut, kanskje. For to dager siden gikk vi inn til et sted kjent som Tinnaman Camp, et leirsted brukt av britene på 20-tallet. Også i år er det briter her. Den britiske hæren forsøker seg på Nordsiden i en stil som ikke kan beskrives som annet enn Bonington-isk. Mer enn 20 klatrere, fulgt av et stort filmteam, og mindre sattelitt-ekspedisjoner + besøk av sponsorer og venner blir til et helt lite felttog.

Vi fant raskt tonen. Det virket som halvparten av britene brukte mesteparten av tiden i dronningens klær på ski i Norge. De tok oss inn i varmen og bød oss mat og drikke. Jeg spurte ikke så mye om hva den andre halvdelen av britene drev med når de ikke klatret fjell. Tipper de hjelper Bush'ern med noe forefallende arbeid et sted det er hett.

I går var vi oppe to - tre timer før soloppgang. Det var en vakker morgen. Tåke drev i dalene under oss, og solen farget navnløse topper gule. En del av meg angret på at jeg ikke fulgte bedre med i norsktimene (der fikk dere noe å tenke på, dere yngre lesere!) poeten i meg våknet denne tidlige morgenen. Og lette etter ord for å beskrive inntrykkene. På den andre siden var ikke magen helt bra. Jeg gikk gjennom det vakre eventyret lut i ryggen, bøyd forover som en reke. Etter noen besøk bak noen store stener kunne jeg endelig gå som en mann, rask og rett i ryggen. Gjennom fjellpasset Lho La kunne jeg nyte synet av Nuptse inne i Nepal.

Fire timer brukte vi til vi stod under fjellet Changtse, rundt 6000 meter over havet. Tiden var moden for å gå inn på selve breen. En times arbeid tok oss inn til foten av den franske pilaren - en del av Everest' Vestrygg. Vi rigget opp telelinser og kikkerten. Og noen bokser britiske sardiner, smuglet ned i våre Berganssekker av en søt jente i grønne klær. Vi var klare for å speide på Nordsiden - vår drøms teater.

Sardinene fikk raskt ben å gå på. Everest' Nordside var tyngre å fordøye. Fra bunnen av Nordsiden kunne vi se opp mot 8000 meters høyde. Videre oppover er den store Couloiren vi vil kjøre skjult av et klippefremspring. Det tydeligste landemerket en enorm isvegg på 7400 meters høyde. Under denne er det flere muligheter, men store isflekker er synlige både her og der. Nordsiden er litt som et amfi. Slakere ute ved Nordryggen som leder opp fra Nordskaret. Dvs ca 35 grader. En steinrøys skiller renna fra ryggen, denne steinrøysa blir gradvis brattere lengre inn i selve fjellveggen.

Til vår venstre for isveggen, som kanskje er vanskelig å se når man kommer ovenfra, stod det en svært markert stein, reist som en bauta. Denne kommer til å være et nøkkelmerke når vi forsøker å finne veien ned fjellsiden. Lurt å svinge mot høyre her. Skikjørers høyre.  Det var vrient å se den absolutte bunnen av veggen, men britene vil vise oss noen bilder tatt fra oppe på skulderen, som kan fungere som et kart ut av kaoset av bresprekker som venter oss om vi kjører mot den sentrale Rongbukbreen. En annen mulighet er å holde mer mot høyre og ende opp på den østre Rongbukbreen. Tomas og jeg er enige om at vi vil researche spørsmålet videre de neste 10 dagene, samtidig som vi akklimatisere oss videre.

Veien ut igjen var ikke så mye lettere, alt i alt var det mer nedover enn oppover, men med så mange små bakker vi måtte opp, på vei ned, mister man perspektivet. Magen var på bedringens vei, så vi trengte ikke stort mer enn 6 timer tilbake til BC, som vi nådde en halv time etter solnedgang. En lang dag, men uten sammenligning den mest spennende så langt på turen.

Speiderhilsen - Tormod

ps: Tar gjerne turen til Hemsedal Filmfestival, Cato. Jeg har mine aner minutter lengre nedi dalen, vet du.

pps: Renate, om du tar turen helt inn, vi holder til paa venstre side av den enorme grussletta som er BC. Mellom tyrkerne og kineserne. Om vi er her kan jeg by paa en god kopp sherpa-te:) 

5 kommentarer

Renate

25.04.2006 kl.17:50

Hey! ja, naa sitter vi paa en internet cafe i kathmandu, og her er det god stemning etter kongens annonsering av at det skal bli democracy! Hvis alt gaar etter planen og formen tillater det, kommer vi innom paa for te!! Hvis dere ikke allerede er paa vei mot the highest top on this planet:-) l8er sk8er

Mellet

26.04.2006 kl.00:34

Namaste!Sitter i Norge og lar meg inspirere av bilder og ord som du formidler fra Everest.nsker deg/ dere lykke til p snteatret. Dette kan dere... og dette klarer dere!

Joost

26.04.2006 kl.07:34

Pictures, blogs and locations of the Vikings are now on the map on http://www.everytrail.net/everest2006/everest-map.php?zoom=6&lon=86.91490173339844&lat=28.03077347989913&blogPosts=true&highestPoint=true&showPictures=true&bloggerId=1&showWpts=true

Bob Hugo

28.04.2006 kl.11:24

Hei! Veldig spennende flge dere og jeg nsker dere lykke til. Tormod stiller sprsml om det har vrt nordmenn p nordsiden av Everest siden 1994. Besteg ikke bde Randi Skaug og Cecilie Skog Everest fra nordsiden? Mener bestemt det, men tar forbehold om at de kanskje ikke fulgte nyaktig den ruten dere benytter.MvhBob Hugo

Tormod selv

08.05.2006 kl.09:09

Spoersmaalet er om det har vaert nordmenn inn den sentrale Rongbukbreen, ikke om det har vaert nordmenn paa den normale ruta fra nord via nord/nordoestryggen, aka Mallory-ruta.Der har det jo vaert temmelig mange nordmenn, inkludert, som du sier, jentene i 04.

Skriv en ny kommentar

hits