Syv uker i Tibet

Syv uker i Tibet
Fredrik og Tormod i Kathmandu. Foto: Fredrik Schenholm

Fredrik og jeg kom sent i går kveld frem til Kathmandu. Etter en jeeptur av vanlig standard. Ja, vi punkterte selvfølgelig underveis, men kun èn gang - og vi hadde to reservejul, så det var harmløst.

Det var godt å forlate Everest nå, godt å sove i en seng for første gang på så lang tid. Hendelsen kommer til å være med oss for alltid, men det var godt å endelig kunne legge noen kilometer mellom oss og Everest' Nordside, som vi har stirret inn i dag ut og dag inn.

På veien ut, fortalte Tshering sjåføren at jeg hadde kjørt ned Nordsiden på ski. Sjåføren spurte da om jeg hadde savnet Mamma og Pappa underveis. Et kontrollspørsmål. Jeg sa at jeg ikke hadde savnet dem mer enn vanlig. At jeg hadde hatt nok å tenke på. Han slo dermed fast at jeg var en veldig modig mann. Og lurte på å om jeg ville ta med en av døtrene hans på en date. Den eldste var 17...

Utstyret vårt
er dog fortsatt i ABC på 6400 meters høyde. Gjennom den siste tiden har vi ikke hatt tanke for å planlegge, eller ta vare på oss selv. Nå har vi tatt grep, og regner med at yaktransport er klar i morgen, og transport over land tilbake til Kathmandu dagen etter. Så fort vi har tingene våre her på Summit hotel booker vi om bilettene, pakker om utstyret, sender det hjemmover og så kan vi endelig synke tilbake i flysetene, og forsøke å glede oss til den norske sommeren, og se frem til lille Kristians barnedåp.

Klokkene går ikke i takt i Nepal og Kina. Derfor velger mange klatrere å bære den nepalske tiden på sine håndledd, når de er i Tibet - det er jo egentlig den lokale tiden. På dette punktet var Tomas veldig klar: Om vi kjørte Beijingtid under ekspedisjonen ville det være lettere å stå tidligere opp og få mer ut av dagene. Jeg tror de som utretter mye har en ting felles, de liker rett å slett å stå opp tidlig. Så da vi sent i går kveld kom til hotellet stilte jeg klokken tilbake, det var bare et problem: Fredrik visste ikke om det. Dermed så han på min klokke på nattbordet da han våknet og før jeg visste ordet av det så ble det ikke til at vi sov til langt på dag og hentet oss inn igjen. Vi stod opp i grålysningen, og jeg tenkte. "Oi - mørkt, mye smog over Kathmandu i dag, ja. Først etter frokosten, når vi satt med hver vår kaffe i henden og planla resten av dagen skjønte vi det. Forretningsfolk begynte å komme inn til frokosten, før dagens første møter. Vi kan utrette mye i dag, men hva?

Den mest kjente besøkeren i Tibet er vel kanskje Heinrich Harrer, som spanderte syv år i det forbudte riket, og ble venn og mentor for ingen ringere enn den 14. Dalai Lama. For oss var syv uker i landet på verdens tak mer enn nok.

Namasté -Tormod

4 kommentarer

simen (snekkern)

24.05.2006 kl.19:39

hei mann , fler med dere n ,jvelig trist med tomas . hils fredrik . H . simen r.i.p Tomas .

Knut Stle

25.05.2006 kl.00:14

Hallo igjen Tormod. Meldingene om Tomas' ulykke og letingen er blitt lest med medflelse, kondolerer med tapet av din gode venn. Kritikken i bloggen om risiko/ansvar er lest med tildels mpende frustrasjon og sinne- glem disse menneskene. En gang var det vafler p den norske skolen i Katmandu hver fredag- det kan kanskje vre det enn? Hvis selskapet ligner enn er det et selskap jeg kan anbefale. Kommer du til byen vr hadde det vrt hyggelig by p noe p brygga. Vel hjem Tormod- jobben er gjort p beste mte- ogs den du slett ikke hadde planlagt.Knut S.L.Thomassen, Stavanger

Erik

25.05.2006 kl.00:59

Det var godt hre at dere n endelig kan begynne p veien hjemover igjen Tormod. Det skal innrmmes at jeg ikke levnet dere store tjangsen til finne Tomas, vinne over byrkratiet og srge for at ogs han kom hjem. Men det gjorde dere! De fleste av oss andre kan bare ane konturene av hvor tff den jobben var. Stor respekt!Ha en god tur hjem.

25.05.2006 kl.09:06

RISIKERE le er risikere bli tatt for vre dum grte er risikere bli oppfattet som sentimental komme en annen i mte er risikere bli involvert vise flelser er risikere blottlegge sitt egentlige jeg gi uttrykk for sine ideer, sine drmmer er risikere tape ansikt gi kjrlighet er risikere ikke f noe igjen leve er risikere d hpe er risikere fortvilelse prve er risikere feileMen man m risikere noe, for den strste faren i ens liv er ikke risikere noeDen person som ikke risikerer, gjr ingenting, har ingenting, er ingentingHan kan kanskje unng lidelse og sorg, men kan rett og slett ikke forandre seg, fle, elske - leveLenket til sine holdninger er han en slave, han har forspilt frihetenBare en person som risikerer er fri Av Hugo Prather

Skriv en ny kommentar

hits