tormodgranheim

En fugl ved Everest fot

Helikopteret kom, i dag. Dagen opprant med fantastisk flyvær. Jeg følte på meg at det ville komme. Skyggene lå lange over Base Camp da jeg ikke lengre holdt ut å ligge i soveposen. Jeg måtte ut og vurdere sjansene for å se en fugl i BC. Himmelen var blass, men klar. Ikke en sky å se. Ingen vind, bare en mild trekk ned fra Roungbukdalen.

Så kom den gode telefonen. Fuglen var i luften. Tomas ville få en verdig reise hjem. Det er godt å slippe å måtte sette ord på alternativet.

MI-17 er en stor grønn fugl. To piloter på oksygen, satte den ned i BC ca kl 9 lokal tid. Ut hoppet to assistenter med noen hundre liter drivstoff på plastkanner. Sammen refuela vi fuglen, og sammen med Tshering fløy jeg og crewet på fire inn til stedet der Tomas lå, på grensen mellom is og snø. Landingen var imponerende utført i steinrøysa ved siden av Rongbukbreen.

Fire stykker løftet vi Tomas ombord og dermed vil han snart være i hendene på Sveriges konsul i Kathmandu, som samarbeider med Sveriges ambassade i New Dehli. Vårt ansvar er over. Nå er bare følelsene er tilbake. Savn og tomhet.

Vi har ikke vært alene til å oppnå det lille vi har oppnådd i en vanskelig situasjon.

Jeg vil takke den britiske hærens ekspedisjon for uselvisk hjelp under hele perioden, Mathias og hans crew i Beijing, Christian og Daniel i Gjøteborg, Vivi, PGHM, ENSA og The Alp Centre i Chamonix, Joost i California, Kjersti og Peter i Stockholm, Martin, Olof, Tshering, Lamba, Russel, Pemba og Mr. Lee i Everest Base Camp, Christian og Bjørn i Oslo og sist men ikke minst Tomas familie i Borås.

Og alle dere andre som har bidratt med smått og stort.

Tormod og Fredrik, E-BC

Vi tenker på dere alle sammen!
Ha en god tur hjem!

Vi tenker på dere alle sammen!
Ha en god tur hjem!

Det er veldig godt å vite at Tomas er på vei hjem. Du har gjort en utrolig jobb Tormod, stått på som en helt og kjempet midt i all frustrasjon og sorg. Jeg tenker veldig på deg og på Tomas familie og ønsker dere styrke og pågangsmot for hverdagen som nå kommer. God tur hjem.
Klem fra Hege Rødby Kristiansen

fulgt med paa ekspedisjonen deres siden dere begynte turen opp paa mount everest. da det var stille fra dere en stund etter at dere hadde naadd toppen haapet jeg at det hadde gaatt bra, men det gjorde det ikke. du har vist en utrolig styrke tormod til aa klare aa finne din gode venn tomas samtidig som du har graatt taarer og soerget over tapet. RIP Tomas Olsson

Har fulgt ekspedisjonen fra dere var på vei opp til toppen, jublet for dere da dere sto der oppe og gråt da man fikk beskjeden om det tragiske utfallet.
Du har gjort en kjempejobb med å gi vennen din en verdig avslutning. Håper det er mange der til å ta vare på deg nå som det er over.
Vi er mange her hjemme i Norge som tenker på deg nå.

Hei Tormod!

Tenkte det var på tide at jeg stakk nesen inn og sendte deg en hilsen - lenge siden vi satt bak resepsjonen på jobben til faren din i sommerferien og snakket om drømmene dine.. Jeg har fulgt det fra sidelinjen siden da og jeg syns det er utrolig flott at det finns mennesker som deg; ikke helt som alle andre, tøff, sterk og med egen vilje, med driv nok til å følge drømmene sine! Jeg liker Animal Farm - all respekt!

Det er forferdelig trist å lese at drømmeturen deres til ME skulle ende slik. Du har gjort en fantastisk jobb for Tomas nå, det er godt å vite at han er funnet og nå får komme hjem til sine igjen. Håper du finner tid til deg selv nå, til å bearbeide sorgen og til å bli "gode, gamle" Tormod igjen! Stå på!!

Stor klem fra Britta.

Jeg kommer aldri til å stå på toppen av Mount Everest.
Jeg kan ikke stå på ski.
Jeg er heller ikke utstyrt med noe nevneverdig eventyrlyst.
Det nærmeste jeg kommer adrenalin-kicket er når mine to små barn mestrer nye ting.
Ingenting gir meg mer glede enn en liten, lubben kropp som kryper opp i fanget, gir meg et altfor vått smask på nesen og deretter smiler hjertelig med 5 tenner.
Vi har alle våre veier til livsglede og lykke.
Det er slik vi fungerer.
Det er derfor verden er så utrolig flott og mangfoldig.
Tomas fulgte drømmen sin til det siste.
Han levde- ikke lenge nok- men fullt ut.
Som jeg begynte med- Jeg vet ikke hva det vil si å være på Mount Everest, men jeg vet hva det er å miste noen som står en svært nær.
Tomheten er det verste.
Alt du vil dele med personen som er borte.
Da er det godt å tenke på alle minnene og livsgleden man faktisk har delt.

Varme tanker til alle som har stått Tomas nær...

Dette var utrolig trist Tormod og Fredrik.. Dere har vist styrke nå.. Og Tomas får en verdig begravelse. Han døde mens han gjorde det som var viktigst for han her i livet. Noen sier det er egoistisk, men de vet ikke hva de snakker om.. Jeg ønsker dere begge lykke til i tiden fremover, og håper vi sees når dere kommer hjem;)

Ta det lugnt Brattheim og Schenis!
Og Tomas, vi sees i Powder-heaven!
Mine tanker går til Familie og venner..

Stay strong buddy.
Du har gjordt en fantastisk innsats der nede.
Kom innom på en kaffe når du er tilbake i byen.

//tom

Dette gjør vondt. Uansett de spørsmål en slik ulykke reiser om ansvar for egen risikotaking etc. Selv om jeg ikke kjente Tomas og knapt har møtt Tormod, så gjør det vondt. Mye fordi jeg gjennom egen glede ved friluftsliv og fjellsport faktisk klarer å identifisere meg med disse gutta og den gleden og livsnærhet naturen og utfordringene der kan gi. Selv om jeg langt ifra driver i slike fjell og under slike forhold. Risiko vil alltid være individuelt. Gjennom egne erfaringer, arbeid og opplevelser har jeg skjønt at veien mellom den ultimate turglede/mestring og ulykken er uhyre liten. Dette gjelder om du er på Everest eller i fjellområdet nær hytta di . Et rapellfeste kan ryke overalt, det vet vi. At de ytre risikofaktorer er større på Everest er selvsagt, og krever derfor dertil forberedelse. ventuell uansvarlighet ligger derfor i å være dålig forberedt, i å ikke kjenne sine egne grenser eller de ytre farer som venter. I å passere "point of no return". Er ikke sikker på om alle dem som notorisk følger T- stiene her hjemme nødvendigvis (relativt sett!!) er bedre forberedt enn disse gutta var på det som ventet. Eller det vil si,- jeg er faktisk sikker på svaret. Så kan man i ettertid ta diskusjonen om risiko og ansvar for egen sikkerhet. Det er uansett tragisk at liv går tapt i fjellet. Det vil alltid gå inn på meg.

Du er en helt og du er forbilde. Jeg har følgt alt som har skjedd i avisene og bloggen din. Det er nok umulig for oss "vanlige" mennesker å forstå hva du har gått igjennom de siste dagene, men du skal vite at du har alle i ryggen og alle støtter deg. Tomas er i himmelen og han døde mens han gjorde det han elsket mest i verden. Lykke til videre ;) Du er en ekte helt! Varmeste tanker til deg og Tomas' familie og venner.

Kondolere.
Har fulgt med dere fra starten. Dette er bare uendelig trist, men godt at Tomas er på vei hjem nå. Dyp respekt og varme tanker til Tormod, Fredrik, Tomas` familie og kjæreste. Vel hjem!

Hej T, jag är så fruktansvärt ledsen för din skull och för Vivi och familjen till Tomas. Du (Fredrik och flera andra) har verkligen gjort en fin insats för att få hem Tomas. Imponerande insats med tanke på att du just mist din allra bästa vän. Detta är bara allt för sorgeligt... Hälsa Fredrik och ta hand om varandra. Tänker på dig, M

utrolig fint å høre at dere har fått hentet tomas olsson ut av fjellet.

Har fulgt med dere en god stund fra England her og ble rystet da jeg leste om ulykken. Du virker som en meget oppegående ung mann Tormod og det samme gjorde din venn Thomas. Du har vært sterk og modig. Det er ofte Guds beste barn som må reise hjem først, vi er alle bare til låns på jorden. Håper du fortsetter med det du er så glad i og finner styrke med gode minner og nær familie og venner. Varme tanker går også til Thomas kjæreste, venner og familie. Ta vare på hverandre. Hilsen gjeng i England som beundrer dere for det dere gjoer.

Tormod,

Ord blir fattige i slike stunder, men jeg ville bare uttrykke min sympati og medfoelelse. Du er i tankene mine hele tiden. Jeg har enorm respekt for det du har klart aa utrette, baade foer og etter ulykken. For en fantastisk ressurssterk person du er, - jeg haaper paagangsmotet og ureddheten din hjelper deg gjennom de neste maanedene. Tenk om noen hadde fortalt oss paa barneskolen at du en gang skulle staa paa toppen av verdens hoeyeste fjell og deretter sette hav og himmel i bevegelse for aa redde din beste venn. Hadde du trodd paa dem da? Det er en realitet som er vanskelig aa fatte, baade paa godt og vondt.

Er du noen gang i London, saa ta kontakt. Varme tanker til deg og familien.

Klem, Silje

tänker på er......ville bara säga att ert öde har berört mig något oerhört. Många tankar är riktade åt ert håll. Skönt att veta att Thomas är på väg hem. Den insats som ni gjort på plats är beundrandsvärd. Ni har utsatts för tuffare utmaningar än något berg i världen har att erbjuda. Ta hand om varandra, uppskatta det lilla. Vänner som ni är få förunnat! Varma kramar från Carolina

Kæra Tormod,
har tænkt så mycket på er alla och allt det ni har gått igenom de sista dagarna och kæmpat før, något vi hær hemma, aldrig helt kommer att førtså. Vi ær alla djupt berørda och det var så fruktansvært tragiskt att det slutade så hær. Men det kænns fint att Tomas hittats och ær på væg hem. Du/ ni har alla gjort en otroligt fin insats før Tomas.
Varma tankar till er,Tomas familj, flickvæn och alla som kænde Tomas.
Ta hand om er, och god tur hem.

Dette var trist Tormod.
Du får varme tanker herfra.

Kjære Tormod og Fredrik!

Jeg har fulgt utviklingen med sorg, og jeg føler med dere i den situasjonen dere er i.
Tomas levet ut sitt livs drøm, og han vil bli husket med respekt for det.

Vel hjem!

Kjære Tormod og Fredrik!

Jeg har fulgt utviklingen med sorg, og jeg føler med dere i den situasjonen dere er i.
Tomas levet ut sitt livs drøm, og han vil bli husket med respekt for det.

Vel hjem!

Kjære rare Tormod
Tenker mykje på deg.. Dokke våga å nå drømmen. Og for ein kapasitet du har leita fram gjennom desse åra. All ære!
Snakkast når du kjem heim.
klem//e

Det kjenst så ...fjernt å prøve å tenke seg at du for tida oppheld deg på ME. -At du så langt vekk og høgt opp har komt deg inn i -og heldigvis ut av- ein situasjon som må fullstendig tappe deg for det meste. Eg har håp og tru på at du igjen klarer å finne meining i livet.
Det er ei heilt vanvittig handlekraft du har vist i etterkant av ulykka. -Du gjorde vel "berre det du følte du måtte gjere", -men mange hadde alikevel latt vere. Når du no går tom for slike presserande oppgåver... -Å stå aleine attende med to tomme hender...
Ord blir meiningslause.
Eg sender deg heller ein laaangstrakt og varm klem -utruleg effektive, slike telepatiske klemmar ;) -og legg ved link til eit bilde av den høgaste fjelltoppen eg nokon sinne har gått opp på i lag med deg.
Så deilig at du fortsatt er i live!
*

Har krysset fingre og tær siden første gang jeg hørte om planene dine.
Trist det endte som det gjorde :(
Ord blir meningsløse..

STOLT av deg og det det du og alle hjelperene deres har gjennomført!