
Tormod kommuniserer innover Rongbukbreen. Foto: TormodGranheim.com.
Det har vært en ny vanskelig dag i Tibet. Etter at vi fant Tomas' kropp sent i går kveld har ikke telefonen stått stille. Og jeg våger ikke annet enn å sove ved siden av telefonen - det kan være viktig.
Under en av de mange samtalene med Sverige undret jeg meg over hvorfor to av Tomas' venner i Gjøteborg er så sentrale i arbeidet med flytillatelsen vi så gjerne ønsket oss. De kunne fortelle at de hadde spurt svensk UD "Vem driver frågan?" Svaret hadde vært at ingen "driver frågan". De bestemte seg der og da for å gjøre det selv. Med den samme arbeidskapasiteten jeg alltid beundret hos Tomas, skiller de ikke mellom dag og natt. De jobber 24/7. Med flytillatelsen sikret, kaster de seg over nye utfordringer. Vi har fortsatt en lang vei å gå sammen.
Men det er på sin plass å berømme enkeltindivider. Særlig på den svenske ambassaden i Beijing. Uten deres innsats ville vi neppe fått til det vi har klart: Den første redningsaksjonen på tibetansk jord som tar helikopter i bruk. Vi vet nå at et helikopter ikke kan redde Tomas liv, men denne aksjonen kan skape presedens og åpne for å redde liv i fremtiden, takket være effektiviteten helikopter gir. Om bare ikke søknadsprosessen behøver å ta strekke seg inn i evigheten.
Det var ikke flyvær i dag, men vi krysser fingrene for morgendagen. Helikopteret, en MI 17, står stand-by i Lukla, 40 minutter fra Everest. Forhåpentligvis kommer det inn hit ved det første dagslyset. Plan-B er en evakuering over land, men de tibetanske bærerne CMA sendte ut var desverre en veik gjeng, mest opptatt av å forsøke å selge crewet forfalskede Xee-stener, glassperler og annet juggel. Vi kommer til å forsterke Plan-B ytterligere i morgen. Risken er at monsunen som er i anmarsj hindrer flyvningen.
Det finnes mange små og store hjelpere rundt omkring i hele verden jeg ikke har nevnt i min korte tekst. Til dere vil jeg si at hjelpen er uendelig velkommen.
Og til alle dere som sender mailer, sms eller skriver kommentarer i bloggen. Jeg har ikke kapasitet til å svare så mange av dere. Men dere skal vite at det dere skriver er meg til hjelp.
Ja, bortsett fra dere som mener at barn skal ha hjelm på når de sitter i sandkassen, og at alt annet enn (klassisk) langrenn burde være forbudte sporter. Til dere vil jeg bare si en ting: Les boka "Animal Farm" - alle kan ikke være like.
Fra EBC, Tormod.