tormodgranheim

Frakt sendt i formiddag

God tur til Everest.Tror du greier det med god margin.Lykke til på reisen.

Kan du si litt mer om hvordan du opplevde situasjonen etter at Tomas var falt?
Hvor vanskelig/utsatt/risikabelt var det for eksempel - uten sikring - å klatre ned den klippen der dere i utgangspunktet hadde besluttet å rapellere? - Du må jo ha vært rystet, eller i sjokk. Og som du sier - utmattet etter bestigningen. Hvordan greide du å roe deg nok ned til å konsentrere deg om klatringen?
Vurderte du noen gang å klatre opp igjen og returnere normalveien?
Og hva med kjøringen nedover renna, og traversen ut til nordskaret - var det vanskelig? Utsatt?

Vennlig hilsen
Ove Steen

At enkelte kan få seg til å kverulere rundt en slik tragisk ulykke, er langt utenfor min fatteevne. Etter min mening er det bra at det fortsatt finnes eventyrere. 13 januar 2004, mistet vi i Norge en kjær "eventyrer" i en klatreulykke; Arne Næss Jr. Desverre ser det nå ut til at også eventyreren Tomas Olsson er omkommet. Ufattelig tragisk, og mine tanker går til dere rundt Tomas. Til alle dere i teamet; stå på i letingen, det dere gjør står det respekt av. Lykke til!

Til Turid
Jeg går ut fra at det er meg utfallet ditt er myntet på - og jeg må innrømme at jeg ikke helt forstår hvordan du kan oppfatte innlegget mitt som "kverulerende".
Hvis det du mener, er at det var taktløst av meg å stille så - i en viss forstand - nærgående spørsmål knyttet til en traumatisk opplevelse, da er jeg i stand til å følge deg. Men hvis du oppfatter meldingen som et (kritisk) spørsmål knyttet til de valg Tormod Granheim gjorde etter at kameraten hans hadde falt, ja da tror jeg nok fantasien din spiller deg et puss.

Hva jeg mente, var i all enkelhet å be om litt mer utfyllende informasjon med hensyn til hvilke tanker Granheim gjorde seg på ulykkesstedet, og omkring sne- og klippeforholdene der.

Men hvis Tormod Granheim oppfatter mine spørsmål som nærgående og lite fintfølende, er jeg naturligvis den første til å be ham om unnskyldning.

Forøvrig er det vel, når man gjør et slikt utfall mot en som skriver under fullt navn, regnet for god takt og tone selv å gjøre det samme, og ikke opptre anonymt.

Med hilsen
Ove Steen