I mål på Weisshorn

Folk har spurt meg hva jeg følte da vi stod der oppe. Siste toppen. Det er klart det var digg, men for meg var jeg allerede litt i mål. Å nå opp på Jardin gav meg den følelsen. Litt som et sterkt fotballag som sikrer seg seier i serien før siste kampen. De kan så klart fortsatt dumme seg ut, med uutnyttede sjanser, unødvendige baklengsmål og pinlige selvmål. Jeg hadde ikke lyst til å dumme meg ut, men jeg følte meg allerede i mål da vi reiste til fjells.

Weisshorn er i følge Morans klatrefører den vanskeligste standardruten til en 4000meter, og den ser vesentlig mindre trafikk enn sin mer berømte rival Matterhorn. De som mener de har greie på den slags sier stadig at Weisshorn er råere enn Matterhorn, fordi den er så frittliggende, fordi den er så stor, og vakker som en edelsten. Jeg tar ikke direkte stilling til hvilken som er råest, penest eller mest forførende, men jeg skal innrømme at jeg lot disse argumentene være med å bestemme at Weisshorn skulle bli dette prosjektets finale. Det føltes som et bra valg.

Med Geir og Jacob varme i trøya fra forrige tur, og Lothar, som var med da vi feide over 18 topper på tre dager i Monte Rosa, bak kameraet - hadde vi et sterkt lag som kunne operere som to uavhengige taulag. Alle var enige om at det ble en fin tur;)


Foto: Wærnes

/T.

 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits