Aiguille Blanche de Peutrey. Definisjonen av utilgjengelighet.

Jeg elsker å sette mennesker på steder i naturen der de på en måte ikke hører hjemme, er den enkle forklaringen jeg noen ganger gir på hva jeg holder på med og hva som driver meg.

Det er vanskelig å tenke seg et sted mennesker hører mindre hjemme enn på Mont Blancs sydøstre sektor. Nettopp her ligger Aiguille Blanche de Peutrey, med sin trippeltopp, hvorav den høyeste, Pointe Güssfeldt strekker seg 4112 meter over havet.

Toppen omtales som den vanskeligst tilgjengelige firetusenmeteren. Goedeke oppsummer: «The most difficult independent 4000 meter mountain -  with plenty of scope for going astray.» Klatrere forteller fortsatt historien om hvor galt det kan gå i nettopp dette miljøet, da et syvmanns lag ble redusert til tre, etter å ha blitt fanget i en storm, under et forsøk på å gjøre den første bestigningen av den sentrale Freneypillaren, tidlig på 60-tallet. Historien var så sterk at magasinet Paris Match kjørte den som coverstory, heller enn saken om slaget i Bizerte, som etterlot 630 tunisiere og 24 franskmenn døde.



Å si at vi var keene på maxvær, før vårt forsøk på denne toppen, er derfor ingen overdrivelse.

Terrenget her omkring er av den humpete sorten. Høydemeterene mange. Ettersom dagen går og varmen kommer, øker rasfaren i terrenget under oss, slik at beste retur er å fortsette oppover, mot Grand Pilier d'Angle, Mont Blanc de Courmayuer og til sist 4810 meter høye Mont Blanc. Det var med andre ord lite å utsette på utsikten, underveis hjemover.

Reisen gjennom dette landskapet sendte oss gradvis, men bestemt, fra topps til bunns i Maslows behovspyramide. Både en robust romsdaling, og bygutten Tormod, hadde lite annet i tankene da vi tok oss ned fra Mont Blanc - etter tredje besøket der oppe for Geir, og tiende for meg - enn søvn, vann, mat og husly.



Vi våknet omsider med en slags jetlag vel tilbake i Chamonix, med rundjulte, sulte kropper, og en sterk visshet om at minnene fra denne turen kommer til å blekne svært, svært sakte.















Foto: Moen, Granheim

/T.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits