Fallende motorblokker på Peutrey



Vi våknet i en blikkboks. 1000 meter over hodene våre var Mont Blanc. Hytta ligger i en enorm hestesko av fjellrygger, i vest Broillard-ryggen, i øst Peutrey-ryggen. Hytta ligger på en rygg midt inne i dette området, som kalles Innominata-ryggen
.

 

Vi ville mot øst og to firetusenmeterstopper liggende på Peutrey-ryggen. I løs snø fulgte vi Innomitata-ryggen mot en topp, Pic Eccles som også er høyere enn 4000 meter, men som likevel ikke teller som en egen topp.

 

Med klatring, heising av sekkene og rappellering tok dette sin tid, men endelig kunne vi nedklatre fra Eccles skaret og ta oss fra Innominata-ryggen og bort mot Peutrey-ryggen. Over oss hadde vi nå et vertikalt Mekka som kalles Freney.

 

Klatringen mot Grand Pilier d Angle bød på forferdelige snøforhold, i kulden var snøen porøs og vi falt gjennom til knærne. Da sola kom ble snøen myk som smør og vi kunne synke enda dypere, så tiden løp litt fra oss. Utsikten fra denne toppen rett inn i hjertet av heimfjella rundt Vallee Blanche var ganske rå, for ikke å snakke om alt bratt alpint terreng som direkte omsluttet oss. Men med en primærfaktor på  skarve 15 meter var det litt rart å sitte her og nyte nettopp denne utsikten.

 

Vel nede i Skaret igjen stod Aiguille Blanche de Peutrey for tur. Vi klatret inn i venstre kant av et isfelt som var dekket av en del stein. Dessverre varmet sola litt i meste laget, og vi fikk en følelse av at en de av disse løse steinene lå utrygt. Dermed rappellerte vi av og ble stående i skaret med blandede følelser.

 

Klatreføreren beskriver denne nuten som den vanskligst tilgjengelige 4000-meteren, og vi stod så irriterende nær. Mens vi stod der falt det ned et par stein på størrelse med motorblokker, den ene passerte den delen av ruta vi akkurat ikke hadde gått inn på, i og med at vi snudde. Vi hadde tatt en god vurdering, og jeg må bare komme tilbake på en dag med stabile forhold.

 

Glenn så på meg, og sa han en gang hadde hørt en vismann si:

- Tid brukt på rekognosering er sjelden bortkastet.


Vi tok oss tilbake over Col Eccles, og kjørte ski rundt ryggen, tilbake til hytta, noe som inkluderte opp til 50 graders rennekjøring, og noen saftige bresprekker, som Glenn måtte lære seg å passere i god stil.

 

 

 

 






Én kommentar

Knut I. Tønsberg

24.03.2014 kl.14:40

Gratulerer med Pilliar de Angle og Pic Eccles. Det er flere som har klart alle 4000-meter-toppene i Alpene og hatt flere forsøk på Aig Blanc de Peutrey uten å klare den. Du visste at den kunne bli vrien. Nå har du nyttig erfaring - og kjenner veien fra Eccles. Ikke dumt uansett om du forsøker fra en annen kant neste gang. Lykke til videre! Snart er du første nordmann som har klatret alle alpenes 4000-metere.

Skriv en ny kommentar

hits