Dag tre, press on - regardless.



Morgenstund er tull i grunn, tenkte jeg da jeg vknet. Det hadde virket som en god ide skippe trr loff og heller stryke til fjells mens resten av hyttas gjester fortsatt l og snorket. Uten strre mental tilstedevrelse, hadde vi gjort oss klare og gtt ut p den nattsvarte isbreen.

Natten var mrk og kald, men etter 500 hydemeter kom det frste bleke morgenlyset i st, og tankene gikk til langflygninger. De siste dagenes korte netter og lange dager hadde gitt meg jetlag.

Litt senere var lyset fantastisk, fjellets skygge l over horisonten, og p innsiden ble jeg litt begeistret. Vi svingte innom Parrotspitze, og traverserte denne fra vest mot nordst. Fortsatte mot Signalkuppe, fjellet med Alpenes hyest beliggende turisthytte. Vi stoppet her for en rast, og det var i hvert fall ingen ting si p utsikten. Vi hadde kommet over en isbre, og den siste kneika opp mot hytta hadde vrt harmls, men i st raser en fjellside noen tusen meter ned mot st og balkongen henger i lse luften. Det hadde vrt deilig blitt vrende og kjpt en l eller to, men etter en morrakaffe satte vi kursen nordover, mot massivets tre siste topper, og en uviss retur med toget ned mot Zermatt.



Foto: Hofer, Granheim.

Skal skrive mer senere, T.

Stikkord:

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits