Pollux, en perle i fjellkjeden



Vekkerklokken ringte ubnnhrlig, frokost 04:00. Vi hadde vrt flinke og l i forkant. Kontaktlinsene plassert, sekken pakket. Vi satt rundt bordet da maten kom. Alene i matsalen p den italienske Gnifetti-hytta - enn s lenge.

Frokosten bestod, ikke helt uventet, av trre loffskiver og meningslse sm syltetypakninger, som jeg husker fra hotellopphold fra barndommen, men som man fortsatt til gru tidvis stter p, selv p overnattingssteder nrmere havets overflate.

Jeg begynte fundere p hvordan et land som er i stand til lage s god espresso ogs kan produsere s ekkel instant kaffe. Vi tok p hodelykter og stegjern og bega oss ut i mrket.

Klatringen gikk lett, det hardeste punktet p ruta - cruxet, holdt grad 2, og her var det rigget opp faste tau av den typen som henger i taket i gymsaler. Jeg fikk en flelse av at graden inkluderte bruk av gymnastikktauene. Jeg og de forskjellige gymlrerene mine hadde gjennom 12 r et omvendt hat/kjrlighetsforhold til akkurat de tauene.

Videre ledet en lett snrygg til topps.

Jeg har lurt p det etterp, hvorfor nettopp Pollux ble en s flott opplevelse. Snen var kald og rask g p. Vi var frst p fjellet, og det frste lyset traff oss bare noen hundre meter under toppen. Vi var uthvilte, og bare det gjorde kanskje sitt.

Morgenstunden hadde gull i munn.

Vi ble ikke lenge p toppen, men smlp ned til toppen av de faste tauene, og gjorde to korte rappeller. Frst n, da vi dro ned tauet etter den andre rappellen, mtte vi noen andre klatrere. Med tauet over skulderen tok vi oss effektivt tilbake til isbreen, og bandt oss inn p nytt, klare for Castor.



Foto: Hofer, Granheim.

Skal skrive mer senere, T.

Stikkord:

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits