Breithorn. En myk start på en langtur.

Breithorn, aka Broad Peak, er et merkelig fjell. Det er en av de aller letteste toppene over 4000 meter, om man tar enkleste vei over isbreen over sommerskiheisene, men på den andre siden - det vil si nordsiden, styrter en mektig vegg nedover.








Vi tok letteste vei, for vi hadde en del ting vi ville utrette i løpet av dagen. Dermed tok vi oss lett til topps, og kunne nyte en av de råeste utsiktene på lenge. Vi stod i det midt i kurven i hesteskoen av fjell som omslutter Zermatt, og så også godt til Gran Paradiso, Mont Blanc-massivet og Grand Combin. Det er virkelig et godt turmål om man ønsker seg en enkel firetusenmeter.

Vi fortsatte mot øst og nå ble det litt tyngre, for en kraftig lavtrykksrygg hadde nettopp passert, og det lå fersk snø på fjellet som vi måtte tråkke spor i. Men de to toppene lå tett og turen bort til Breithorn Central kostet ikke alt for mange kalorier.

Neste mål var de to tvillingtoppene lengre øst på ryggen. En mulighet hadde vært å fulgt selve ryggen, noe Moran fraråder i sin guidebok. Vi slapp oss derfor ned på isbreen på italiensk side, og tok så sikte på skaret mellom Centraltoppen og den vestlige tvillingtoppen. Normalt gjøres denne traversen i motsatt retning, men Moran skriver at det går fint å gå fra vest mot øst. Jeg hadde dessuten brukt Facebook til å gjøre det fjellvettreglene anbefaler, nemlig spørre erfarne fjellfolk om tips og triks.

En internasjonalt godkjent fjellfører, N.N., hadde frarådet ski og anbefalt å gå fra vest mot øst. Svaret hadde vært kort og uten noen videre refleksjoner om hvorfor det var den beste retningen.

I det vi nærmet oss den første av tvillingene møtte vi en guide som snakket energisk på sveitsertysk med Lothar:

- Hvor skal dere?

- Til topps.

- Det er ingen god ide!

- Hvorfor ikke?

- Jeg tror ikke jeg skal si mer.

- Hvorfor ikke?

- Dere kan jo gå og ta en titt...





Foto: Granheim.

Skal skrive mer senere, T.

Stikkord:

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits