Friksjon i Saas-Fee

Friksjon er en kraft som gjr det lette vanskelig og det vanskelige umulig. Det er et av mine favorittuttrykk. Kanskje er det en allment kjent tanke, eller kanskje er det noe militrt over det. Jeg tror jeg har det fra en kaptein i USMC. Men fr jeg hrte det pleide jeg si noe annet, som jeg fortsatt sier:

- prestere noe handler som regel om gjre en serie enkle ting riktig.

Benedicte er gammel skilrer og hotelier. Jeg syntes det hrtes flott ut reise til Saas-Fee med min egen skilrerinne. P en mte var dette et besk tilbake i gamle trakter, vi skulle til den samme fjellgruppen der alt startet denne vren.

Allalingruppen bestr av fire fjell over 4000 meter. Lengst i nord ligger Alphubel som Knut og jeg beskte fr vi slukret returnerte med bare en av tre topper klatra, p grunn av uvanlig hy varme og skredfare fire. N var tiden kommet for forske seg p de tre gjenstende. Da jeg hrte at Benedicte var en maratonskalle med erfaring fra Denali og kun stormen Sandy, unna ha lpt et maraton, dannet det seg raskt en smambisis plan:

Vi ville klatre Allalinhorn fra Saas-Fees toppheis, kjre ski mot vest ned til skaret Allalinjoch for deretter gjre et av to alternativer p Rimpfichhorn. Enten klatre normalruta som byr p klatring grad 2, eller en mer direkte snbakke p 55 grader, som vi kanskje kan kjre ned igjen p ski. Snbakken har i guideboka en noe hyere vanskelighetsgrad. Deretter ned til Britannia-hytten og dagen etter g p feller til Strahlhorn, som skal by p relativt lett skikjring. S tilbake til hytta, og deretter: Return to base, mission accomplished.

Kvelden fr avreise, jeg har hatt mine letteste ski p service, og ga dem en liten finish selv. Det er noe meditativt over la filer og diamantbryner gli over stlkantene dagen fr en skitur.

04:30 Vekkeklokken ringte i Chamonix. En halvtime senere stod Benedicte parkert ved oppgangen og vi lastet ski og iskser ombord. Vi var ikke helt klar for ski eller KTS, som det ogs kalles, vi mtte ha bensin og spylervske - og de hadde bare halvparten av varene p den ikke dgnpne bensinstasjonen. Dermed ble det en tur tilbake til leiligheten der jeg har et lite lager av bilrekvisita.

I Saas-Fee startet problemene p nytt, jeg hadde ikke gjort leksene mine godt nok. Den vakre byen minner intenst om Venezia, ettersom den virker bde fanget i fortiden og samtidig kapret av Disney og forvandlet til et overpriset interaktivt museum. N ble stedet til en ndels labyrint. Trange svingete gater, store og sm hoteller, butikker med sveitserur og ualminnelig mange gamle stabbur. Alt stod i veien for oss. Vi trengte et bykart og et pistkart, men hadde ingen av delene, og famlet rundt etter noen skilter der det stod Seilbahn.

Seilbahnen vi kom til var stengt, men her var det i det minste et pistkart med rde og grnne lys. Det grnne lyset som kunne hjelpe oss var heisen Felskinn, innerst i dalen. Jeg begynte bli lei av kombinasjonen randoneesko og asfalt.

Saas-Fee er grdig stolte over ha verdens hyeste roterende restaurant og det p endestasjonen til en T-bane de kaller Metro Alpin. Trikkebilletten kostet 72 CHF, men det var i det minste tur-retur. Etter ha betalt mistet vi avgangen med 20 sekunders margin. Til n hadde vi gjort de enkle tingene s drlig at vi neppe fortjente ha noe flaks. Alle vet jo at det er de beste om har mest flaks.



Skal skrive mer senere,

/T.

Stikkord:

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits