Lang dag på Ecrins



Ole er en sånn irriterende friskus som har løpt New York Marathon. Noen ganger har jeg vært med ham ut, og en gang vi bare skulle løpe 19 km ble det ganske pinlig å være i mine sko. Med andre ord en attraktiv turkamerat.

Det normale er at været i Alpene har klare morgener, og tilskying og senere tordenvær utover dagen, men med melding om sol hele dagen virket det som en god ide å kutte ut hytteovernattinger og bare gå for toppen, Barre des Ecrins og en annen 4000-meter, like inntil, som heter Dome de Neige.

Kanskje burde vi tatt med ski. Men etter at jeg bar dem 800 høydemeter på Gran Paradiso valgte vi det vi trodde skulle være minste motstands vei, og gikk til fots. Sakte vant vi høyde, og bandt oss inn som et taulag da vi stod foran de siste 1000 høydemetere opp brefallet mot selve toppen. Vi hadde passert en jevn strøm av fjellfolk, men herfra og opp var vi alene.

Ryggen til topps var herlig luftig, og retur ned nordsiden smertefri. Derfra ble det en aldri så liten bonus på 30 min innom Dome de Neige.

Vi angret nok litt på at vi stod uten ski på toppen, nordsiden kunne vært kjørt, og på den lange slake snødekte breen lengre ned hadde skia vært det reneste get-out-of-jail frikortet. I stedet ble det en litt seig kveldstur ut igjen.








Stikkord:

Én kommentar

Iselin Renée

04.07.2013 kl.10:28

Kjempe fine bilder :)

Skriv en ny kommentar

hits