Vannskitur til Alphubel

Etter mange r i skiindustrien kjenner jeg mange som fler at rets modell er gammelt utstyr. Knut Tnsberg gav perspektiv til den tanken. Isks med treskaft og nikkers av bomull en mer klassisk tilnrming. Men prikken over I-en var tanken om kjre ski med klatrestvler i stedet for randonnesko. Jeg var fullt klar over at riktig gamle dagers alpinstvler var lave, og bygget av lr, men var det en frekk og effektiv mte spare vekt? Eller har plastikk kommet for bli?


Selv har jeg prvd noe lignende en gang, da jeg en kald januardag kjrte alpinski ned fra Aiguille du Midi, byttet mine elskede Atomic RaceTec med klatresko og strakk et titalls taulengder med ski og skistvler liggende i skyggen ved innsteget. Situasjonen etterp bestod av to problemer, det ene: Det var dnn umulig trkke inn i RaceTec-ene, som i utgangspunktet er stive nok for den alpine verdenscupen, og n var blitt enda stivere. Det andre: Siste heis ned fra Aiguillen gikk for fem minutter siden. I valget mellom bivuakkere, relativt hyt, uten ekstra mat og vann, eller kjre ned med klatreskoa, Scarpa Phantom, i bindingene, ble resultatet de verste 2600 fallhydemeterene i livet mitt. Jeg var sliten i tre dager etterp.

Turen mot Alphubel gikk i to etapper, frst fra Tsch til Tsch-hytta og dagen etter videre mot toppen. Vr gameplan var fortsette raidet mot Rimpfischhorn og Strahlhorn de neste dagene.

Jeg merket at det kanskje var lurt holde litt igjen p farten for egen del. Jeg har tross alt for det meste sittet i vinter, enten det er i foran PC-en, i bilen, i lagstelt, i portaledge, p en 30x50 centimeters finerplate - sjenerst lnt ut av Robert Caspersen, eller i en klatresele. Knut var mer i sttet og pisket opp farten. Resultatet ble et kompromiss.

Preget av erfaringer fra forsvaret foreslo jeg en rytme med 10 minutters hvile etter 50 minutters bevegelse for beskytte den stakkars kroppen min. Vi ndde toppen i strlende solskinn. Det var litt som 17-mai. Folksomt. Utlmodig etter komme av grde rev Knut av fellene og pekte tuppene i fallinjen. Jeg fulgte etter, snen var allerede vt og tr p 4206 meters hyde. Noe som utviklet seg i retning parodi fr vi hadde returnert til hytta. Med mine Zag Ubac hadde jeg trolig de bredeste skia p fjellet den dagen, men likevel kom flelsen av kjre vannski i for lav fart. Baktuppene gravde seg voldsomt, og skia l i halvplan. Det var i de gode yeblikkene. I de vonde ble de til to ubter som dykket ned i den vte skummet som tidligere hadde vrt sn. Jeg tenkte med gru p lra til Knut som kjrte p halvparten s brede ski, og derfor tidvis vasset ned fra fjellet.

Forholdene fikk Crossfit til virke som trim for eldre, nede p hytta forteller Suunto Ambit at jeg trenger 120 timers hvile etter denne kten. Hvis slitet er omvendt propersonalt med skibredde, trenger Knut en dry ukes restitusjon. Jeg hper underbevisst at han tror p akkumulert pkjenning og senere lengre hvileperioder som et legitimt treningsregime. Det er i alla fall den onde planen mot min egen kropp.

Minglende med andre toppturentusiaster, i solveggen p hytta, er slitet fort glemt og det er lett vre enige om at det hadde vrt en fin dag p fjellet og en god start p drmmen om beske de 82 4000-meterne.

Foto: Granheim, Tnsberg.

Stikkord:

n kommentar

Knut I. Tnsberg

20.04.2013 kl.11:55

Tusen takk for kjempe fin tur, Tormod. Det var veldig moro f vre med deg p Alphubel hvor heller ikke jeg hadde vrt fr.

Skriv en ny kommentar

hits