Tormod paa den vanlige veien ned fra Nordskaret. Det er bare aa hoppe. Bildet er fra aklimatiseringsfasen av turen. Naa er han ikke saa hoey i hatten. Foto: Fredrik Schenholm.
Etter at optimismen vendte tilbake i gaar, har dagen i dag ikke vaert noe fin. Magen volder fortsatt problemer. Jeg har vaert slapp og kvalm i hele dag. Planen var aa starte aa gaa mot toppen i dag, men det var helt urealistisk. Har begynt aa ete medisiner, som jeg haaper tar knekken pa hva det naa er som skaper problemene. Drakk til og med to liter av WHO's mix for dehydrerte barn i fattige land.
Tomas og Fredrik gikk fra BC i dag etter lunch, saa jeg er alene med problemene. Nesten alle klatrere er hoeyt paa fjellet i paavente av et vaervindu som er ventet snart. Jeg krysser derfor fingrene og haaper jeg kan ta dem igjen hoeyere paa fjellet. I morgen kanskje?
Kroppen min er heldigvis ikke saann bygd at kiloene renner av. Det lille fettet jeg tok med fra Europa er kanskje borte, men noe stort vekttap er det ikke snakk om. Forskjellen mellom en tur tvers over Antarktis og en tur til Himalaya er at man ikke trenger aa ete halvparten av maten foer avreise. Vi gaar mer paa karbohydrater og mindre paa kilovis med underhudsfett. Derfor tror jeg at jeg kan vaere sterk og rask igjen saa fort magen er under kontroll.
Med fingre i kryss, Tormod.
