tormodgranheim

Etter fire dagers jobb fra morgen til kveld har vi transformert ABORA III fra en forhistorisk farkost til en oldtidsfartkost. Dominiqe forventet å skape en ren medvindsbåt, men da vi heiste seil onsdag kveld viste det seg snart at vi var i stand til å sløre (90 grader på vinden), som er omtrent det samme som før hendelsen. Vi seiler for øyeblikket i sakte fart ? under to knop, med to rev i seilet og lett vind.

Et kamerateam fra ZDF, som lager en dokumentar om ekspedisjonen, ble så imponert av båtens nye prestasjoner at de har chartret en båt og vil møte oss like utenfor kysten av Azorene, som vi nærmer oss i øyeblikket.

Skipsbruddet lørdag, da vi mistet 25% av båten, kunne meget vel hende i prehistorisk tid, og erfaringene etter hendelsen viser at det var fullt mulig for fortidens sjøfarere å håndtere denne typen utfordringer. Men forholdene ombord begynner å bli kummerlige. Selv små bølger skyller over det nå konstant våte dekket. Vannlinjen og dekk er synonymer på babord side og fribordet på styrbord side max 30 cm. Hele den store kabinen har fått en slagside pekende rett bakover, og både styreplattformen på taket og soveplassen inne er så skrå at mannskapet foretrekker å sove på taket av den fremre kabinen.

Før avreise sa Dominiqe at båten kunne flyte i to til tre år. Ingen ombord tror på det anslaget lengre.

Tormod. 30. august