tormodgranheim

Det har vært en innholdsrik helg på Atlanterhavet. Her er et kort sammendrag, har ikke tid til å skrive så mye, for det er en del jobb å gjøre på båten...

Først knakk roret, så knakk båten. Cubanske Joe, tyske Ingo og jeg hadde vært på vakt en times tid lørdag morgen. Jeg byttet plassen min på roret med Joe og tok frem et videokamera for å filme litt. Jeg kikket bakover og så hvordan et av de to rorene våre hadde mistet rorbladet. Ingen vet helt når det skjedde, men jeg antar like før jeg oppdaget det. Bølgene var drøyt seks meter. Like etter knakk båten i linje med bakre vegg på bakre kabin.

Natten mellom fredag og lørdag knakk senkekjølfestene, bygd av 2x4", et tegn på stresset et opprørt hav og seks uker til sjøs hadde påført båten.

Vi purret mannskapet som hadde lagt seg nedpå etter natten, og sammen begynte arbeidet med å demontere det ene fungerende roret, og flytte akterstag over til de gjenværende 75% av skroget. Ingo beskriver det sånn: Nå er det riggen som holder båten, ikke omvendt.

Dominique beskrev det sånn: Alle andre båter ville sunket etter å knekt tvers av, vi flyter ennå, det er fantastisk. Men det var tydelig at entusiasmen var fulgt av sorg over å se sin stolte drøm redusert til drivved i løpet av 24 timer.

Situasjonen er mer udramatisk enn det kanskje høres ut. Vi vil rigge om, og lage nødror og fortsette mot Azorene. Både amerikansk og purtogisisk kystvakt er informert, og pourtugiserne kan assistere oss i løpet av 24 timer, og mest sannsynlig mye raskere, så fort vi er innenfor flydistanse fra den vestligste øya i kjeden ? Flores.

Været i området er nå på bedringens vei med 12 knop vestlig vind, og høytrykk under utvikling. Liggende for bi har i drevet østover siden hendelsen med rundt 3 knops fart.

Mannskapet er alle i fin form og ved godt mot.

Tormod, 27. august