Etter uendelig mye arbeid er tiden endelig moden. En kort natts søvn, tidlig opp og så kaster vi loss fra New York, og seiler med strømmen ut Hudson-elva på tidevannet som renner ut. Til havs.
Endelig kan eventyret begynne, og jeg gleder meg stort til å komme ut på havet og kjenne på hvordan det er der ute. Har tatt med en stabel bøker, som ligger pakket i diverse zip-lock poser rundt om i båten. Men kanskje blir det ikke tid til å lese, bare seile og ha full hyre med å holde seg fast i gresstusten vår. Vi får se.
Skulle ønske jeg hadde hatt bedre tid til å bli kjent med New York, en ting er sikkert, byen har meg litt den og.
Men til alle venner og kjente:jeg kommer til å blåse hardt på seilet innimellom så jeg kan komme hjem og vi kan nyte livet i Norge sammen - før høststormene setter inn. Merker at jeg savner hjemme mer enn vanlig, ettersom jeg både er i et fremmed element, omgitt av fremmede kulturer, der det i stor grad ikke bare prates fremmed, men også uforståelig spåk...
Tormod
