Tormod i toppen av masten. Foto: Tormod selv.
I dag har vært en spennende dag i New York. ABORA III skulle få mast.
Hele gjengen måtte til for å løfte masten bort til kaien, der vi fikk god hjelp av havforskningsfartøyet Robert E. Hayes, som har tre 25 meters stålrør hun senker ned og dermed blir til en stabil arbeidsplattform i grunne farvann. På dekk står en hendig liten kran på en ca 15 meter, omtrent like høy som masten vår. Bare litt ubeleilig at det stod et gjerde i veien, så litt god gammeldags muskelkraft måtte også til. Her borte kaller de det bare Viking Power - hvert fall viss de vil jeg skal ta i.
Før vi kom så langt måtte vi buksere den mastløse båten bort til Robert E. Hayes. Vi fikk god hjelp av en lokal zodiakeier (og gryende sivbåtentusiast), som hjalp oss å lage et lite edderkoppnett av tynne trosser over store deler av båthavnen. Dermed kunne vi legge de to fartøyene langsides og jobben gikk både enkelt og smertefritt.
Men baksiden av medaljen var en snikende følelse av noen graders skjevhet i tyskernes presisjonsarbeid... En mann, nordmannen, klatret sporenstreks opp i mastens topp med et lodd for å avgjøre usikkerheten - men en bris gav loddsnoren en viss avdrift - så det blir nok snarlig en ny tur.
Dermed var det bare å slepe skuta tilbake på plass - litt stoltere:)
Tormod.
