Ingen skam å snu

Jeg er glad i fjellvettreglene. De oppsummerer vår ydmyke norske turkultur på en fin måte. I dag passet det bra å bruke en av dem som tittel på bloggen min.

Cato og Co valgte å følge denne reglen da de innså at de risikerte køståing på verdens tak. Kombinert med en melding om økende vind utover dagen demonstrerte de konservativ dømmekraft og valgte å kaste inn håndkleet omkring 8600 meter. I normalt tempo var de da tre timers tid under toppen. Jeg tipper de stod ved den prominente Mushrom Rock, en avsats med uvanlig god utsikt til ruta videre mot toppen.

Jeg tror jeg snakker for 99% av alle klatrere når jeg påstår at så høyt oppe har man blandete følelser. En del av deg vil bare snu og vende ned til tryggheten som blir stadig lengre unna. En annen del fengsles av utforskertrang, nysgjerrighet og kanskje ærgjerrighet. Alt oppsummert i begrepet Summit Fever.

Blindes man av Summit Fever er det lett å akseptere farer som truer i høyden. Fjellet står der i morgen også. Selv har jeg aldri følt en direkte feberaktig dragning mot toppen, men jeg forstår begrepet. Beslutningen om å snu på turer har alle erfarne klatrere vært tvunget til å ta fra tid til annen, og da kan det være en trygghet å vite at den beste av dem alle, Reinhold Messner, fortalte meg at i Himalaya hadde han snudd under toppen på to av tre turer!

Spekulasjonene
om et nytt toppstøt har allerede begynt, men jeg tror vi gjør rett i å la gjengen komme seg lengre ned på fjellet og ta den vurderingen selv. På den ene siden vet de nå mer om ruta og hvordan de fungerer i høyden. Sjansen for å nå opp i et nytt forsøk er god. Men på den andre siden har nattens klatring kostet enormt mye både av krefter og forsyninger. Bare de færreste klarer å mobilisere krefter til et nytt forsøk på toppen etter å har vært så høyt.

Andre nordmenn
har også vært aktive i natt: Evensen/Tryti toppet ut på Hillary-ruta og Gamme/Voldmo fortsatte forbi Catos vendepunkt og like til topps. Gratulerer så mye til alle mann!

Tormod

3 kommentarer

Fjellgeit

22.05.2007 kl.13:32

Det er en flott prestasjon å gå/klatre til Everest. Men gleden må jo bli litt ødelagt når så mange gjør det. Siste uka har det jo vært kø oppover og flere hundre har nådd toppen. Fjellet er også fullt av tauer, alu-stiger, gamle ting, utstyr og søppel. Dette ødelegger også. Telt og utstyr blir stjålet, ikke moro. 4 mann har dødd, så det er fortsatt risiko-sport. Men nesten synd at Everest har blitt ett turist-sted...

Derimot de som kjører ski ned, ja da snakker vi om prestasjon !

Noen har kjørt ski ned deler av "løypa" siste uke, men dette er ikke helt fra toppen.

God tur.

Det hadde vært moro om du skrev ett innlegg om alle rutene opp til toppen. Kanskje med bilder og forklaringer. Og skrive om de rutene som er prøvd, men ikke gjennomført. Det hadde vært moro å lese Tormod. Hvilke ruter er det mulighet for å kjøre ski ned ?

Eirik

25.05.2007 kl.01:25

Tormod: Hadde du turt å kjørt i håkki ned Lothse Face om du valgte sørsiden?

Tormod selv

25.05.2007 kl.17:29

Til Fjellgjeit: Har skrevet ganske utførlig om rutene som er klatret og muligheter for skikjøring i boken om Everest-turen. Det blir for omfattende til blogging.

Til Eirik: Vet ikke.

Skriv en ny kommentar

hits