Høydesyke

I øyeblikket er toppsaken på Friluftsliv at Camilla Maria Bjerke slite med høydesyke og ble sendt ned fra fjellet. Jon Hagebø som skrev saken føler seg heller ikke i toppform. Siden han kom til Tibet har han knapt vært over 5300 meter og sliter selv med den mystiske sykdommen.

Høydesyke er vanskelig
både å forstå og å gardere seg mot.

Tar du med deg en gruppe på ti venner eller kollegaer fra lavlandet til 3500 meters høyde og blir der mer enn 24 timer, vil fem av de ti ha høydesyke. Hadde du reist direkte til 5000 meter ville 99% blitt rammet etter et døgn - de fleste tidligere. Enkelte etniske grupper er spesielt tilpasset den tynne luften, blant annet gjennom større mengde røde blodlegemer, som frakter oksygenet rundt i blodet. Men det finnes ingen permanente bosetninger over 5500 meter, fordi kvinner ikke kan bære frem barn over denne høyden.

Ved gradvis tilvenning
til høyden, vil kroppen tilpasse seg den tynne luften, eller egentlig mangelen på oksygen. Dermed blir det mulig å operere på disse høydene også for oss vanlige mennesker. Men vi opplever høyden ulikt og i øyeblikket sliter Jon med dårlig tilpasning. Han bør derfor reise til en lavere høyde noen dager for å gi kroppen en sjanse til å hente seg inn. Bare en slik reise kan hjelpe ham slik han har det nå. Noen hundre meter ned vil hjelpe, men skal det monne ville det beste være å reise til grensebyen Zegar som ligger på 2700 meter.

Gjennom flere ekspedisjoner har jeg sett mange eksempler på at dette er et tøft valg å ta, mange velger heller å bli standhaftig der de er, mens man ser hvordan de gradvis stagnerer eller brytes ned. Velger han å ignorere problemer og bli der han er det i praksis både selvplaging og en enveisbillett rett hjem.

Høydesyke regnes av de fleste som det farligste aspektet ved klatring på høye fjell. Det er ingen sammenheng mellom fysisk form og disposisjon for høydesyke. Enkelte hevder at det er smart å være dårlig trent, for da går man saktere og holder mer igjen på kreftene. Det er bare tull. Styrke er ingen ulempe. Går du fort har du mer tid til å hvile deg etterpå...

På moderate høyder som der Jon nå befinner seg, og med den utviklingen han viser kan symptomene han opplever best sammenlignes med en forferdelig rødvins-bakfyll.

Dersom sykdommen rammer hardere kan væske sive ut i lunger eller hjerne, og en slik tilstand er akutt livstruende. Rutinerte klatrere har med seg medisiner mot dette, som de bærer på kroppen til en hver tid, men i virkeligheten er det kun en medisin som betyr noe: Man er tvunget til å klatre ned så raskt som mulig.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits