tormodgranheim

Nyhetsstrømmen fra Everests fot er størknet inn de siste dagene. Vi vet ikke hvor Cato, Odd Harald, Camilla, Einar eller guiden Cedric er, eller hva de gjør. Kvalifisert gjetning tilsier at presseansvarlige Jon holder seg i nærheten av kjøkkenteltet i Base Camp og feirer med kake etter at Moss banket Bryne hele 4-0. Selv kan jeg glede meg etter at Stabæk velfortjent knuste RBK.

Men en ting vet vi: De er langt fra ensomme der de gradvis akklimatiserer seg, etablerer teltleierer som perler på en snor oppetter fjellsiden, og venter på den ene, magiske dagen. Toppdagen.

Hundrevis av klatrere strømmer til Everest årlig, de aller fleste kommer i vårsesongen pga gunstige snøforhold. Blant dem er mange norske, alle med den klassiske Malloryruta som mål.

Simen Mørdre har sluttet seg til en gruppe sveitsere, og fortalte E24 før avreise at fjellet hadde lav suksessrate, fordi det er vanskelig å komme opp. Men han har vært ute noen vinternetter før, så jeg gir ham en bra odds for å nå opp.

Alexander Gamme, Camilla Marie Bjerke og Stian Voldmo kombinerer klatring med interaktiv undervisning i Hamar-traktene gjennom en ekspedisjon de har kalt "Hamar til topps". De reiste på en tur til Shisha i fjor for å teste ut høyde og Tibet, men kom aldri helt til topps.

Legestudenten Lars Oma Erichsrud gjør et medisinsk forskningsprosjekt i samarbeid med NTNU.

På fjellet sydside er de gamle storfjellsveteranene Bjørn Arne Evensen og Erik Tryti på vei opp Hillayruten. Erik prøvde dette også i 2005 uten å komme helt opp.

Konklusjonen på dagens blogg blir derfor (helt spekulativt) at klatrerne nå hygger seg med kaffebesøk hos sine klatrekollegaer i stedet for å rapportere hjem. Det er dem i så fall vel unt.

En reise til verdens tak inneholder nok blodsmak i munnen og melkesyre som tytende ut øra. Nye vennskapsbånd er en viktig del av friluftslivet - også på Everest.

På den andre siden finnes det en mulighet for at jeg tar helt feil, og at mens du leser denne teksten vasser norske klatrere mer enn 7000 meter over havet, i løssnø til lårene, med vind piskende rundt seg - og melkesyre tytende ut øra.

Hvem vet?