Everest Base Camp, men ikke uten problemer

Everest Base Camp, men ikke uten problemer

Med nytt dekk på bilen, og Everest i sikte, kan Tormod vise tommelen. Foto: Fredrik Schenholm.

 

75km på 5 timer = 15 km/t. Veien fra sivilisasjonens siste utpost, Tingri, til Base Camp står ikke tilbake for en etappe i den beryktede testen Paris - Dakar, men gjennomsnittsfarten vår er nok noe mer beskjeden. To kilometer utenfor Tingri svingte vi av grusveien vi fulgte og befant oss med ett på en enorm slette av sand og grus. Eventyret av en biltur kunne starte.

Toyota Landcruiser er kjent som en seig arbeidhest, og har nærmest monopolsituasjon på det tibetanske høyplatået. Bilen har vunnet entusiaster verden over for sin blanding av komfort, pålitelighet og fremkommelighet utenfor allfarvei. I dag fikk vi en god idé om hvorfor det har blitt sånn.

Bare et svakt hjulspor gjennom ørkenen fortalte oss at andre hadde kjørt den samme veien tidligere. Totalt fire biler i en karavane pisker opp skyer av tørr sand som driver i vinden. Det lønner seg å beholde vinduer stengte og luftinga på null. Likevel hoster og tygger vi sand fra tid til annen. Men det er bare en forsmak på problemene vi har i vente.

En sjelden gang kjører vi gjennom små bosetninger med ti hus eller færre, men bilturen består for det meste av ødemark. Store morenerygger, islagte elver, og uendelig mye sand og grus. Midt blant to enorme sanddyner skjer det: En av bilene får sitt første sammenbrudd. Den tibetanske sjåføren åpner panseret og finner frem et veldig lite verktøyskrin. Etter ti minutter og noe jeg mistenker er ord som ikke finnes i tibetanske ordbøker sviver motoren igjen, og lettet kan vi fortsette gjennom ødemarken. Vi krysser en 100 meter bred islagt elv, bratte grusbakker og enkelte plasser har kinesiske arbeidmaur hugget ut en slags vei i bratte skråninger. Under oss buldrer vannmasser på sin fryktelig lange vei mot Stillehavet.

Det tar aldri slutt, virker det som for utålmodige eventyrere. Bilene fortsetter å møte små problemer, blant annet faller venstre bakdør på en av bilene fra hverandre. Over neste krøn er det enda mer sand, grus og en ensom liten bosetning. Endelig når vi Rongbukklosteret.

Aldri har Everest vært nærmere. Stolt reiser fjellet seg mot himmelen, og fanger alles oppmerksomhet, til tross for at vi i samme øyeblikk knakk fremre høyre felg. Det første som slår meg er hvor fet linja vi vil kjøre - The Great Couloir ser ut herfra. Bred og hvit lyser den mot oss. Den ser bratt ut. Men på en innbydende måte. Praktiske problemer river meg snart ut av drømmer om fremtidig skikjøring, vi har et hjul som må skiftes. Munkene glimrer med sitt fravær, og et kvarter senere ruller vi inn i Base Camp på 5300 meters høyde.

Teltene våre vender vi mot Everest mektige nordside, som i samme stund svelges av skyene. Hver morgen vil det første vi ser være en drøm vi gradvis vil forsøke å virkeliggjøre. Å bli de første i verden som kjører ski ned Everest' 3 kilometer høye og 55 grader bratte nordside.

2 kommentarer

erik

08.04.2006 kl.19:33

dette her er syykt!..sm ting kommer nok stadig i veien, hper dere fr muligheten til og st p toppen og sende "live".lykke til videre p ferden!

Christian

08.04.2006 kl.21:32

Dette er bra! Sykt spennende flge med deg p veien.. nsker dere lykke til videre og en god pske!!!MvhChristian fra gamlelandet Norge!

Skriv en ny kommentar

hits