Å møte Neil Armstrong i Oslo i dag var sterke enn jeg hadde trodd. Og forventningene til første mann til å sette sin fot på månen, var høye på forhånd. Det er ikke alle som har sagt:
- It's a small step for man, but a gigant leap for mankind.
Han kunne nøyd seg med å skryte av den utrolige følelses av å sitte på toppen av en rakett, like høy som FN-bygningen, lastet med lite annet enn eksplosivt drivstoff. Men den 76 år gamle mannen valgte å fremstille sin egen rolle som en mindre brikke i et større spill. Selv sa han:
- Et forskningsprosjekt kom frem til at de kunne sende en laserstråle til månen, og om det fantes et speil der kunne de få strålen tilbake. Dermed ville det bli mulig å regne ut den nøyaktige avstanden mellom jorden og månen, (med 28 cm nøyaktighet). Jeg var ikke forsker, bare en tekniker på det prosjektet. Min jobb var å installere speilet.
Dermed måtte han ta seg en tur til månen, etter at Kennedy gjorde George Mallorys ord om Everest til USAs forhold til månen:
- Because it's there.
Tormod
